Rachel Nordtømme - run with me

Response network er en veldedig organisasjon som reiser rundt til landsbyene i nærheten av byen Livingstone for å informere og øke kunnskapen til hva de selv kan gjøre for å få en bedre hverdag på mange måter. Altså hjelp til selvhjelp. De holdet møter gratis for å motivere og inspirere beboerne til å gjøre det beste ut av- og utnytte de resursene og mulighetene som de allerede har.

Hjelp til selvhjelp er mye viktigere enn å gi hjelpe i form av materielle goder. Det er selvfølgelig mange flotte innsamlingstiltak rundt omkring, men dette er kortvarig glede for de som trenger det. Det å gi hjelp på den måten Response Network gjør, er mye mer langsiktig og vil tilslutt gjøre landbyene uavhengige og selvstendige.

Response Network har tilsammen 12 opplæringsprogrammer som de tilbyr til de forskjellige landbyene de besøker.

• Utdanne folket i rettigheter og forpliktelser
• Skape delaktighet i forhold til politikk f.eks.
• Informere om hvordan man skal bygge og drive en skole.
• Oppstart av foreninger som styrker kvinners rolle i landsbyene.
• Hjelpe unge mennesker til å lære seg praktiske ferdigheter som gjør de stand til å skaffe seg et levebrød.
• Utdanning og informasjon rundt helse og ernæring.
• Aktivere ungdom i ulike idrettsgrener.
• Hjelpe voksne å lære seg å lese og skrive.
• Informere om HIV og AIDS.
• Utdanning i hvordan de skal dyrke det de har tilgjengelig
• Utdanning i hvordan man skal ta vare på barn med særskilte behov.
• Informere om alkoholisme

Nest siste døynet i Zambia tilbragte vi sammen med Response Network i en landsby langt ute i skogen som het Silelo. Der fikk vi se og oppleve hvordan de jobber, samtidig som vi fikk lære hvordan kulturen er i landet.

Vi kom fram til landsbyen etter vi hadde kjørt et par timer innover i bushen. Jeg merket fort at vi var en severdighet blandt barna. Vi startet med å hilse på alle sammen, vi hadde fått beskjed på forhånd om at vi måtte vise respekt for de som var eldre enn oss når vi hilste, ved å holde venstrehånd litt nedenfor albuen på høyrearm som vi hilste med (hvis det var forståelig?).

Ute på landsbygda er de ikke vant til turister i det heletatt, og vi måtte derfor kle oss litt anderleder, og litt mer likt dem. Det å vise skuldre er ikke noe problem, men man måtte ikke vise lår. Altså vide bukser, men helst lange skjørt. Noe vi selvfølgelig rettet oss etter for å vise respekt for de vi var på besøk hos.

Jeg og Malene med våre nye skjørt

Utpå kvelden var det klart for fest. Vi betalte dem selvfølgelig for maten, dermed ble det kylling og N'shima. N'shima er det folk lever av der nede, det er en stappe som minner litt om en fast potetmos som er laget av maismel. Smaker veldig lite, men fungerer helt greit med litt kylling til. Etter maten var det tid for dans. Et par mannfolk stilte seg i midten å spilte trommer, og alle andre danset og sang rundt dem, det var utrolig koselig med bare lyset fra bålet og stjernene.

Resten av kvelden satt vi rundt bålet og pratet og koste oss.

Toalettbesøk

Våknet tidlig neste morgen av et vått telt. Fikk likevel en god start på dagen med havregrøt til frokost. Mellom frokosten og møtet fikk vi tid til litt dans sammen med barna :-)  Klokken 10 skulle landsbymøtet begynne, og folk kom til plassen fra alle kanter. Møtet ble holdt av to nordmenn og to fra Livingstone. Dette var et oppstartmøte, hvor de ble informert om hva Response Network kunne hjelpe dem med. Så er det opp til dem selv å finne ut hvilke tilbud de vil benytte seg av. Møtet varte i nesten 4 timer, og det var godt å se hvor engasjerte og motiverte alle sammen var.

Etter møtet var det klart for lusj, og geita skulle slakes. Noe som foregikk på en grotesk måte. Geita ble hengt i et tre, så skjærte de av den ballene også kuttet de strupen. Det klarte ikke jeg å se på, ble både kvalm og på gråten, men det var noe vi ikke kunne legge oss borti.. Til geita fikk vi n'shima selvfølgelig :-)

Etter maten takket vi for oss, og kjørte tilbake til Livingstone.

Dette var nok den beste opplevelsen på hele turen. Her fikk jeg virkelig innblikk i hverdagen og kulturen til de lokale, og i tillegg se hvordan Response Network jobber. Dette har jeg absolutt lært mye av.